Avslutning

Oppsummering

I denne oppgaven har vi sett på hvordan spillteori kan brukes til å analysere ufullkommen konkurranse. Et spill består av et tre grunnleggende elementer:

•    Spillere

Spillerne er rasjonelle og målet er å maksimere sitt eget resultat

•    Spillernes strategier

Når spillet starter velger hver spiller hvilken strategi han skal følge. En strategi er en komplett plan for hva han skal gjøre uansett hva de andre spillerne gjør.

•    Spillernes resultatfunksjoner

Hver spiller sitt resultat av spillet er en funksjon av de strategiene som alle spillerne spiller.

For å løse et spill har vi brukt tre forskjellige løsningsmetoder:

•    Dominerte strategier

Metoden gikk ut på at vi tar bort de strategiene som vi er helt sikker på at ikke vil bli spilt

•    Nash-likevekt

Her ser vi på hvordan spillerne tilpasser seg optimalt til de andre spillernes strategier

•    Baklengs induksjon

Zermelo`s algoritme sier at i et dynamisk spill løser vi de minste delspillene først. Resultatene herfra settes så inn i de nest minst delspillene, osv.

Vi har sett på flere forskjellige modeller i denne oppgaven. Bertrand`s duopolmodell viser hva som skjer når to bedrifter konkurrerer på pris, mens i Cournot`s modell velger bedriftene hvor stort kvantum de skal produsere. Vi har sett at to konkurrerende bedrifter kan danne et kartell for på den måten å tjene mer. I et kartell er det ei Nash-likevekt at ingen av bedriftene holder avtalen, men hvis spillet gjentas flere ganger kan avtalen allikevel holdes. I Stackelberg`s duopolmodell tilpasser en liten bedrift seg til hva den store gjør. Vi så at den lille bedriften taper på å vite hva den andre gjør. Vi har også sett at det kan være en dominant strategi for et land å innføre toll på import. Men det er allikevel best for alle om landene med en avtale kunne sette tollsatsene til null.

I et bilateralt monopol må begge partene forhandle for å komme fram til ei løsning. Når det er fullkommen informasjon vil den spilleren som framsetter tilbudet først, framsette et tilbud som den andre godtar med en gang.

Til slutt så vi på hvordan et monopol nærmer seg fullkommen konkurranse når antall bedrifter øker. Spillteori gav samme resultat som tradisjonell økonomisk teori.

Avslutning

Som nevnt i innledninga kan spillteori brukes til mye mer enn vi har sett på i denne oppgaven. Spillteori kan brukes av alle beslutningstakere som også trenger å ta hensyn til at deres resultat blir påvirket av det andre beslutningstakere gjør (Render og Stair 2000). I tillegg til at spillteori kan brukes til å analysere sjakk eller poker, kan den også brukes av bedrifter for å velge best konkurransestrategi, eller for å analysere atferd i nesten alle samfunnsmessige problemstillinger. Spillteori kan til og med brukes for å forklare atferden til dyr.

Johansen (1983  s. 217) skriver "...at spillteori gir det beste begrepsapparat og de beste metoder for formulering av, forståelse av og analyse av samfunnsmessige problemstillinger". Binmore (1992) går lenger, og sier at man kan argumentere for at alle de andre samfunnsvitenskapene er underdisipliner av spillteori.